Nevropsykolog

Jan Magne Krogstad

- rett ved Oslo S og bussterminalen (A)

Nevropsykologisk utredning

 

Tradisjonelt har definisjonen på klinisk nevropsykologi vært at det dreier seg om praktisk anvendelse av kunnskap om sammenhenger mellom hjerne og atferd. En snakker ofte om å utrede kognitive funksjoner.

 

Kognisjon dreier seg om prosesser fra informasjon tas inn i nervesystemet gjennom sansene våres og bearbeides slik at de kan lagres, endres gjennom læring og brukes til å løse problemer ved hjelp av språk og tenkning.

 

Tradisjonelt ble nevropsykologiske tester anvendt for å bidra til å finne ut om en person har fått en hjerneskade eller ei, og i mange tilfelle kan man også si noe om hvor i hjernen skaden er. I dag vet man at nedsatt eller endret kognitiv funksjon kan opptre både etter hjerneskader så vel som ved mange psykiske tilstander. Ofte vil en avklaring av det kognitive funksjonsnivået være viktig for å planlegge videre tiltak. Noen aktuelle grupper er mennesker med slag, hodeskader, demens eller begynnende demens tilstand, ADHD eller mistenkt ADHD, Asperger, Tourette, depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, lærevansker, seneffekter av stress med mange flere.

 

Testene kan ofte brukes til å si noe om:

  • Hva slags nivå av funksjon har en person nå, har det skjedd endring fra før sykdom eller skade
  • Hvilke områder av en persons fungering er endret, hva er som før
  • Forslag til hvordan utfall kan virke inn på hverdagsfunksjon, og evt også forslag til tiltak
  • Beskrivelse av kognitiv funksjon kan ofte være et nyttig utgangspunkt for en mer effektiv psykoterapi

     

Beskrivelse av funksjonsnivå kan være nyttig. Informasjon til den som testes, men også overfor familie og andre viktige personer inklusiv andre fagfolk. Tester alene er ofte ikke nok til å stille diagnoser, og det vil ofte administreres spørreskjema og hentes komparent informasjon.

 

De fleste tester er standardiserte, det vil si at er klare regler for hvordan de skal administreres. Det dreier seg ofte om regler for hvor mye hjelp som skal gis, hvor lang tid en har til rådighet osv. Hvis ikke dette gjøres riktig, så hjelper det ikke at testene er normerte. At testene har normer, betyr vanligvis at det på forhånd er undersøkt hva som er vanlige prestasjoner i ulike aldersgrupper, og for mange tester kan en også ta hensyn til hvor mange år skole en person har gått. Det finnes også testmetodikk som anvendes på en annen måte, såkalt kvalitative metoder. De flest nevropsykologer kan noe av begge metoder.

Hva går testene ut på – og hvorfor tar det ofte lang tid

 

Testene vil være ”papir og blyant tester”, spørsmål og svar, spørreskjemaer og pc baserte tester. Testing tar ofte lang tid, fordi det mest interessante er å forsøke å få et bilde av en persons sterke og evt svake funksjonsområder. Det kan en kun finne ut av etter at en har gjort en omfattende utredning. Da vil det viktigste være å forsøke å sammenligne personen med seg sjøl.

 

Hvor lang tid da?

 

De fleste som utredes hos meg, blir kalt inn til å starte mellom kl 9 og 10 om morgenen – og er ferdig utredet og har fått en tilbakemelding av resultatene før kl 16. Det kan gå fortere, og andre ganger må folk komme tilbake til en ny sesjon.