Nevropsykologisk utredning

 

Klinisk nevropsykologi dreier seg om praktisk anvendelse av kunnskap om sammenhenger mellom hjerne og atferd. En snakker ofte om å utrede kognitive funksjoner.

 

Kognisjon dreier seg om prosesser fra informasjon tas inn i nervesystemet gjennom sansene og bearbeides slik at de kan lagres, endres gjennom læring og brukes til å løse problemer ved hjelp av språk og tenkning.

 

Nevropsykologiske utredninger anvendes nå i mange flere sammenhenger enn å utrede hjerneskader og konsekvensen av dem.

De fleste som utredes har ulike opplevelser av endring av kognitiv funksjon, og henvises av lege eller psykolog for utredning av dette. I dag vet man at nedsatt eller endret kognitiv funksjon kan opptre ved mange psykiske tilstander. Ofte vil en avklaring av det kognitive funksjonsnivået være viktig for å planlegge videre tiltak. Noen aktuelle grupper er mennesker med slag, hodeskader, begynnende demens tilstand, ADHD eller mistenkt ADHD, Asperger, Tourette, depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, lærevansker, seneffekter av stress med mange flere.

 

 

Testene kan ofte brukes til å si noe om:

• Hva slags nivå av funksjon har en person nå, har det skjedd endring fra før sykdom eller skade
• Hvilke områder av en persons fungering er endret, hva er som før
• Styrker og svakheter for hverdagsfunksjon, og evt også forslag til tiltak
• Beskrivelse av kognitiv funksjon kan ofte være et nyttig utgangspunkt for en mer effektiv psykoterapi annet sted.

 

Beskrivelse av funksjonsnivå kan være nyttig informasjon til den som testes, men også overfor familie, andre viktige personer - inklusiv andre fagfolk. Tester alene er ofte ikke nok til å stille diagnoser, og det vil ofte administreres spørreskjema og hentes komparent informasjon. Ofte vil en utredning her bare være et bidrag til en diagnostisk vurdering som til slutt må gjøres annet sted.

 

De fleste tester er standardiserte og normerte. Det vil si at er klare regler for hvordan de skal administreres. Det dreier seg ofte om regler for hvor mye hjelp som skal gis, hvor lang tid en har til rådighet osv. At testene har normer, betyr at det på forhånd er undersøkt hva som er vanlige prestasjoner i ulike aldersgrupper. For noen tester kan en også ta hensyn til hvor mange år skole en person har gått. Det finnes også testmetodikk som anvendes på en annen måte, såkalt kvalitative metoder. De flest nevropsykologer kan noe av både det som kalles kvantitative og kvalitative metoder.

 

 

Hva går testene ut på – og hvorfor tar det ofte lang tid

 

Mange tester er ”papir og blyant tester”, spørsmål og svar, spørreskjemaer og pc baserte tester. Testing tar lang tid, fordi det mest interessante er å få et bilde av en persons sterkeste og svakeste funksjonsområder. Da vil ofte det viktigste være å forsøke å sammenligne personen med seg sjøl.

 

Hvor lang tid da?

 

Utredninger gjøres vanligvis fordelt på to dager med om lag tre timer første dag og inntil tre timer dag to. Dette kan variere noe. Det gjøres også noen utredninger hvor alt gjøres i løpet av en dag. Mest aktuelt for de med lang reisevei. Oppstart er vanligvis mellom 09 og 10, eller mellom 12.30 og 13. Noen utredninger gjøres også med oppstart på ettermiddag.